Jeg er ei jente som er født og oppvokst i Øyer. Gjennom hele oppveksten var jeg vitne til at mor sydde alt mulig både til eget bruk og til «fremmedfolk». 

Det hører jo med til historien at jeg prøvde meg på å sy litt, men erfarte fort at mor syntes det var enklere å gjøre det selv fremfor å la meg prøve.  Det resulterte selvfølgelig i at jeg «ga opp» og lot henne få drive på.  Jeg kunne sy alt mulig annet «dill» som hun kalte det. 

Tilfeldighetene førte til at jeg i godt voksen alder startet i lære hos mor, synet hennes sviktet så derfor måtte hun la meg få lov til å prøve selv.  Planen var at hun skulle lære meg å sy herrebunad fra Gudbrandsdalen, men det viste seg fort at det var behov for andre ting også. 

Læringskurven ble brattere og brattere men du verden for en fin tid vi hadde sammen de siste 4 årene hun levde.  Hun fikk leve ut sin interesse gjennom meg og jeg fikk lære å sette pris på det hun hadde levd for hele sitt liv.

I dag har jeg min egen lille systue hjemme og trives utrolig godt med å få lov til å sy nye bunader og ikke minst å få rette på og ta vare på gamle bunader.